Norsk for nordmenn

Det irriterer alltid å se norske butikker ha digre reklameplakater med SALE. Tror de at det er flere engelsktalende enn norsktalende blant kundene? Hvis mulig unngår jeg disse butikkene og handler i stedet i butikker hvor de har SALG-plakater.

Nå har 7-Eleven begynt å reklamere for «Pizza Slice» til 15 kr. Jeg var innom der i dag og ba om et pizzastykke, og neket i kassa svarte «en pizza slice». «Det heter stykke på norsk, og vi snakker norsk her i landet,» svarte jeg. Hun bare smilte dumt og ga meg pizzastykket. Men neste gang noen i den sjappa retter meg når jeg sier noe på norsk, går jeg heller til konkurrenten Narvesen rett over gata og kjøper det samme der, selv om det kanskje er noen kroner dyrere.

(Siden dette ble skrevet har Narvesen også begynt å kalle pizzastykkene sine for «slice». Så nå kjøper jeg heller grillpølser.)

Undermålere på konsert

Jeg var på utendørskonsert Norge i helgen. Den foregikk på Akershus festning og varte fra kl. 15.00 til 0.30. Her var det mye å irritere seg over i tillegg til at det regnet det meste av kvelden og periodevis til og med haglet. For oss som liker å være tidlig ute, startet irritasjonene allerede før vi kom inn på festplassen: Dørene skulle åpnes kl. 14, men vi sto i kø til nærmere 14.45 før de begynte å slippe oss inn. Det var ikke lov å ta  med paraplyer, mat og drikke inn, men på stedet var det kun dyre og dårlige tilbud. Det var bl.a. ei pølsebu der som reklamerte med «Europas beste pølser» eller noe slikt, men de hadde ikke engang noe så elementært som vanlige wiener- og grillpølser. Kun bratwurst og ostepølser. Bratwursten kostet en femtilapp, smakte dritt og var i et deigete pølsebrød som heller ikke var stort å skryte av. Og slikt sto man i lang kø for å få kjøpt. I det hele tatt var det mye køståing. Jeg hørte at enkelte hadde stått i dokø i 45 minutter. Jeg og følget mitt nøyde oss med den ene vonde pølsa og et glass med drikke i løpet av hele kvelden. Man blir jo ikke akkurat tørst av å sitte i timevis i regnvær. Hadde vært noe annet hvis det hadde vært solskinn og varmt.  Men vi registrerte at været ikke la noen demper på enkeltes øltørst, så ikke rart det ble lange dokøer.

Det som irriterte oss aller mest, inntraff  under de to siste konsertene, først med Røyksopp og deretter med hovedattraksjonen Jean Michel Jarre. Når man er ca. femten tusen publikummer som står så tettpakket at man knapt kan puste på en plass hvor det maks burde vært halvparten så mange til stede, burde alle hatt vett nok til å stå i ro og høre på musikken og se lysshowet. Det er vel for å se på artistene man kommer, er det ikke? Men forbausende mange brøytet seg hensynsløst vei gjennom folkemengden og senere tilbake igjen med hendene fulle av ølglass. Disse undermålerne greide seg altså ikke en hel time uten øl. Folk med et minimum av intelligens ville selvsagt ha skaffet seg drikkevarene i løpet av de lange pausene mellom hver konsert, ikke ventet til konserten hadde begynt og så kjempe seg gjennom folkehavet. Vi gjorde så godt vi kunne for å vise dem at vi mislikte oppførselen deres, men mot dumheten kjemper som kjent gudene forgjeves.

Kult å virke tilbakestående?

I disse dager pågår en diskusjon om berettigelsen av at PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) foretar IQ-tester av innvandrerbarn. PPT definerer mangelfulle ferdigheter i norsk språk som lærevansker, noe som igjen berettiger at eleven tas ut av vanlig undervisning og plasseres i spesialundervisning. Barna blir i samme slengen gjerne stemplet som lettere psykisk utviklingshemmet og oppgis å ha lavere IQ enn gjennomsnittet.

Blant etnisk norske barn er det blitt meget populært å blogge. Fjortiser skriver om sin hverdag og syn på livet og leses og kommenteres av andre fjortiser.

Jeg gir først ordet til Ida Charlotte, som presenterer seg slik:
Jeg heter Ida Charlotte å er 14 år å er en av norges største blogger her skal jeg blogge om det jeg føler jeg vil si, jeg skriver dikt og tanker om sammfunnet!!

Og her er en smakebit på det hun har å si:
å i går så vi timrad såm jik me mora si på veien å vi bare jik bort å sa sånn hei kjærsten vår å sånn. å mora bare.. har du fått kjerste timrad!!!! å vi sa at alle vi er kjersten hans!! å mora bare hææææ!! timrad var sjikeli pinli!!! hahahaha, lætis!! vi bare tulla timrad da. vi vil ikke vere kjerstene din!!!

De fleste som har kommentert skriveriene hennes, har naturlig nok påpekt de svært mangelfulle skriveferdighetene og blitt avfeid slik:
dritt i vordan jeg skrivr da!!!! er de lisåm ike låv å skrive vis man ike kan ale orda helt rikti!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! vis dere ike likr de kan dere bare ikke lese de såm er på siden hær!!!

Hun gikk imidlertid fort lei, og etter kort tid var det slutt på bloggingen – uten at det kan betraktes som noe stort tap for ytringsfriheten.

Vår neste barneblogger er 15 år og markedsfører seg slik:
Jeg heter Ann Emely Holmfoss og er fra den lille byen Fredrikstad. Jeg er meg sjæl og forventer å bli akseptert for det. Jeg er veggis, bifil, utadvendt, innadvendt, fargerik og fargeløs. Jeg har jævlig sterke meninger om masse, så forvent deg mye spenning.

I likhet med Ida Charlotte har hun et avslappet forhold til bokmålsordboka og skriver dårligere enn jeg selv gjorde i seks-sjuårsalderen, men til gjengjeld har hun et langt mer raffinert ordforråd når det gjelder tabuord enn jeg hadde:
dit jævla vaffelpikktryne. SATAN I HÆLVETE
fuck Anders, jeg har aldri elska deg heller, sa det bare for å være snill. Jævla tard, det er det han er. En fucking, jævla kukk. Jeg var så drittlei av at han behanndlet meg med dårlig respekt og sånn. Nå er jeg elderlig fri og kan velge hvem jeg vil i hele verden, å det er ikek Anders. Jeg fater ikke enn gang vorfor jeg gadd og være sammen med han. Han brukte bare opp mange år av livet mitt. Jeg har så lyst til å saksøke han for de årene han brukte opp av livet mitt å få en saftig erstatning, slik at jeg kan leve live.

Heller ikke Anne Emely  får særlig god respons fra leserne, men hun har visstnok ikke gitt opp riktig ennå.

Spørsmålet man stiller seg, er om de virkelig er så elendige i norsk, eller om de bevisst skriver dårlig for å virke kule. Det ser ut til å være en trend blant dagens norske ungdom å virke mest mulig tilbakestående. Enkelte forteller at de aldri leser ei bok, andre går kledt i sæggebukser og har lue og hette på hodet midt på varme sommerdager og ser ut som landsbyidioter, og atter andre skriver som om de er det.  Hadde PPT utført de samme IQ-testene på etnisk norske barn, ville vel minst halvparten havnet på lista over psykisk utviklingshemmede og havnet på spesialskole.

Men positiv som jeg er, vil jeg helt til slutt nevne at det faktisk fins oppmuntrende unntak blant fjortisene. Enkelte virker både intelligente og skriveføre, og det er kanskje ikke til å undres over at Voe rager skyhøyt over de fleste andre barne-/ungdomsbloggere når man ser hva hun har å konkurrere med. Hun markedsfører seg slik:
Hei! Navnet mitt er Emilie, men alle kaller meg for Voe. Jeg en veldig glad og positiv jente, men kan til tider være SYKT sta. Men det ligger i familien, så det får vel bare gå. Her skriver jeg om hverdagen, tanker og annet som interesserer meg. Stay tuned!

En smaksprøve fra henne også:
I dag har jeg jo hatt første skoledag, og det føltes vel egentlig bare.. normalt. Føles allerede som om jeg har gått på skolen en stund dette året, haha. Det eneste som er rart, TEIT og merkelig med dette året, er at vi ikke lenger er G-klassen… Vi er A. Har gym med B-klassen (sykt mange sportsfolk, jeg ser jo enda dummere ut i forhold til dem), og heter bare ikke G lenger. Ååå, vi var jo alltid «the G’s».

Det hun skriver om har kanskje ikke all verdens interesse, iallfall ikke for oss som var på hennes alder for et halvt århundre siden. Men sammenliknet med de to ovenstående er hun den rene Shakespeare og virker uvanlig moden og intelligent for alderen. Og hun skriver tilnærmet feilfritt!

Mange poser små

Når jeg er ute og handler i de lokale matvareforretningene, opplever jeg jevnlig at personen foran meg i kassakøen bare står der og glaner ut i lufta mens kassabetjeningen tar seg av varene. Når så denne prosessen er ferdig, betaler vedkommende, og utbryter: «Jeg glemte visst poser,» og forsyner seg med en handfull bæreposer uten å gjøre mine til å ville betale for dem. Og tosken i kassa lar det bare passere. Så er det min tur. Jeg legger alltid posene først på samlebåndet slik at jeg kan få begynt å pakke umiddelbart istedenfor å kaste bort tida, og jeg må derfor selvsagt alltid betale for posene. Av og til ser jeg grundig på kassalappen og spør hvorfor jeg måtte betale for min enslige pose når personen foran meg fikk fem poser helt gratis, og da har kassamennesket gjerne og en smule beskjemmet gitt meg én krone tilbake. Dette gjør jeg selvsagt kun hvis kunden foran meg fortsatt er der og kan høre det.

Jeg er temmelig overbevist om at det alltid er de samme menneskene som «glemmer» å ta bæreposer. Handler de én gang om dagen og «glemmer» én pose hver gang, har de spart over 300 kr på et år. En variant er at de legger posen i handlevogna og ikke sier noe som helst, bare smugler posen forbi kassabetjeningen. Tenk å gjøre seg til tyv bare for en skarve bærepose! Det gleder meg at iallfall én av stedets matbutikker når har flyttet posene slik at man ikke kan ta dem selv, og spør om man skal ha poser før man får betale. Trolig sparer de tusenvis av kroner på dette prisverdige tiltaket. Og selv har jeg i det siste stort sett begynt å medbringe handlepose hjemmefra.

Spesielt irriterende er det når jeg har to trege idioter foran meg i  køen, og begge har masse varer og bare står der og glaner istedenfor å begynne å pakke. Når det endelig er blitt min tur, er begge halvdelene av samlebåndet så fulle at jeg må stå med bæreposen i handa og ta imot varene etter hvert fordi det ikke er plass til dem på samlebåndet. Og et par ganger har en hyggelig kassadame sagt at at hun skulle ønske alle kundene var som meg, for alt ville gått mye kjappere og uten kødannelser hvis folk begynte å pakke med det samme istedenfor bare å stå der og vente.

Hindringer i veien

I går ettermiddag havnet jeg i en langsomtkjørende bilkø som uten påviselig grunn sneglet seg av gårde i ca. 30 km/t i en 60-sone. Etter hvert fant jeg ut hva som bremset oss, nemlig en fyr som gikk på rulleski. En strøm av møtende biler gjorde det vanskelig å komme forbi ham, derfor ble det lang kø. Greit nok at folk skal holde seg i form og kaste bort sommeren på å trene til vintersesongen – det som var mest provoserende, var at én meter til høyre for skigåeren var det en bred og fin og helt folketom gang- og sykkelsti hvor han kunne ha utfoldet seg uten å være til sjenanse overhodet for alle oss som var på vei hjem fra jobben. Slik er det med enkelte syklister også. De skal på liv og død sykle på bilveien istedenfor å holde seg på gang- og sykkelstiene.

Rovdyr og bygdetullinger

Hvis en urban og sofistikert person som jeg en sjelden gang skulle begynne å lure på om det kanskje hadde vært fint å bo på landet istedenfor i landets tettest bebygde område, hjelper det ofte med en kjapp titt på bygdeavisenes nettutgaver – spesielt dem fra landets kanskje mest tilbakestående fylke, Hedmark. I Østlendingens nettutgave for onsdag 21. juli finner man en artikkel om en skyteglad leder for en lokal «vilt- og miljøforening» som poserer med børsa mens han med brask og bram proklamerer at » Vi kan ikke leve med en slik rovdyrpolitikk vi har her i landet i dag. Nå må noe snart skje. Vi må få bort alt som heter rovdyr.»  Saken er, hevder gærningen, at «mange tør ikke gå til skogs lenger for å plukke bær. Slik kan vi ikke ha det. Jeg mener helt klart at det må være lov å skyte rovdyr.» Jeg ville heller ikke likt å gå til skogs for å plukke bær hvis jeg visste at det lurte skyteglade jegere der. De er langt farligere enn det lille vi har igjen av rovdyr. Det er visst et par hundre år siden noe menneske ble drept av ulv her i landet, og i hele Norden er bare en håndfull mennesker blitt drept av bjørn i løpet av de siste hundre åra. Men årlig er det noen som blir drept eller stygt skadet av jegere som ikke ser forskjell på et menneske og en elg.

i tilegg til skyteglade tullinger har vi disse sauebøndene som også ønsker å drepe alt som heter rovdyr. Sauer er angivelig meget ålreite dyr, men man kan kanskje ikke si det samme om deres eiere. Borsett fra Russland har Romania Europas største  populasjon av ulv og bjørn. Der lever anslagsvis 3000 ulver, 6000 bjørner og 2000 gauper side om side med sauene, som voktes av gjetere og hunder og sankes sammen i innhegninger om kvelden, dvs. samme driftsform som Norge hadde for 200 år siden. Norske sauebønder synes det er greiere å la dyra klare seg på egen hånd hele sommeren enn å ta vare på dem, for de vet jo at de får en feit erstatning for sauene som forsvinner, enten det nå er i myra eller i en ulvekjeft. Kun noen promille av tapene skyldes rovdyr, men de brukes for alt de er verdt i kampen for å utrydde rovdyra. Men liker folk flest egentlig å ha fullt av sau i naturen? Hver gang jeg er på hyttetur sommerstid, er det et svare leven det meste av natta med sauebjeller og breking så man våkner nesten like trøtt som man var da man la seg. I tillegg er det gjerne fullt av sauemøkk rundt hytteveggene og på trappa der de har søkt ly for regnet.

Den tidligere nevnte jegeren beklager seg også over at mange har sluttet med husdyrhold på grunn av rovdyra. Spiller egentlig det noen rolle? På de kanter, like ved svenskegrensa, kjøper de fleste kjøttet sitt i Sverige uansett.

Togtull

Man skulle tro at det gikk lettere for NSB i hovedstaden etter at de i hele juli kuttet ut togene vestover, men nei da. Tross halvparten så mange tog er det stadig tull. Forleden kveld var jeg ute i god tid og sto på perrongen ved spor 10 og ventet på lokaltoget sammen med et tredvetall andre. En dame sa diverse ganger over høyttaleren at toget skulle komme i spor 10, men toget dukket ikke opp. Fem minutter etter at det skulle ha gått, fortalte så høyttalerdamen at toget i stedet gikk fra spor 18.  Så løp vi alle til spor 18, men der var det ikke noe tog. En konduktør som tilhørte toget i nabosporet, kunne fortelle at toget vårt hadde gått helt presist – om enn temmelig tomt, siden alle passasjerene jo sto og ventet ved spor 10.

Prisfusk

Jeg liker å slappe av med en krim, og etter at jeg nylig var blitt helt à jour med Jo Nesbøs Harry Hole, tok jeg fatt på Jan Mehlums bøker om Tønsberg-advokaten Svend Foyn. Disse er å få i billigbokutgave, og prisen står klart og tydelig trykt på baksiden: kr 99. Men da jeg med en håndfull bøker i handa kom til kassa i Tanum, en av hovedstadens største bokhander, kostet de plutselig ikke kr 99, men kr 129. Jeg påpekte overfor en lite velvillig kassadame at det klart og tydelig sto trykt på bøkene hva de kostet, og at de var trykt for fire år siden og følgelig heller burde gått ned enn opp i pris, men snakket for døve ører. Etter å ha kranglet med henne snakket jeg med en fyr bak informasjonsdisken, som sa at det ikke var deres skyld, men Gyldendals, som i fjor hadde skrudd opp utsalgsprisen.

Det endte med at jeg forlot butikken en del kroner fattigere enn forventet, siden jeg gjerne ville ha disse bøkene. Like etter kom jeg til en Ark-bokhandel noen kvartaler unna og fant et par andre av bøkene i samme serie. Jeg tok dem til kassa, fikk også her oppgitt kr 129 som stykkpris – og påpekte igjen at det vitterlig sto kr 99 på dem. Og her var det langt mer velvilje enn hos Tanum, og jeg fikk umiddelbart prisen satt ned til den som sto på bøkene.