I disse dager pågår en diskusjon om berettigelsen av at PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) foretar IQ-tester av innvandrerbarn. PPT definerer mangelfulle ferdigheter i norsk språk som lærevansker, noe som igjen berettiger at eleven tas ut av vanlig undervisning og plasseres i spesialundervisning. Barna blir i samme slengen gjerne stemplet som lettere psykisk utviklingshemmet og oppgis å ha lavere IQ enn gjennomsnittet.

Blant etnisk norske barn er det blitt meget populært å blogge. Fjortiser skriver om sin hverdag og syn på livet og leses og kommenteres av andre fjortiser.

Jeg gir først ordet til Ida Charlotte, som presenterer seg slik:
Jeg heter Ida Charlotte å er 14 år å er en av norges største blogger her skal jeg blogge om det jeg føler jeg vil si, jeg skriver dikt og tanker om sammfunnet!!

Og her er en smakebit på det hun har å si:
å i går så vi timrad såm jik me mora si på veien å vi bare jik bort å sa sånn hei kjærsten vår å sånn. å mora bare.. har du fått kjerste timrad!!!! å vi sa at alle vi er kjersten hans!! å mora bare hææææ!! timrad var sjikeli pinli!!! hahahaha, lætis!! vi bare tulla timrad da. vi vil ikke vere kjerstene din!!!

De fleste som har kommentert skriveriene hennes, har naturlig nok påpekt de svært mangelfulle skriveferdighetene og blitt avfeid slik:
dritt i vordan jeg skrivr da!!!! er de lisåm ike låv å skrive vis man ike kan ale orda helt rikti!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! vis dere ike likr de kan dere bare ikke lese de såm er på siden hær!!!

Hun gikk imidlertid fort lei, og etter kort tid var det slutt på bloggingen – uten at det kan betraktes som noe stort tap for ytringsfriheten.

Vår neste barneblogger er 15 år og markedsfører seg slik:
Jeg heter Ann Emely Holmfoss og er fra den lille byen Fredrikstad. Jeg er meg sjæl og forventer å bli akseptert for det. Jeg er veggis, bifil, utadvendt, innadvendt, fargerik og fargeløs. Jeg har jævlig sterke meninger om masse, så forvent deg mye spenning.

I likhet med Ida Charlotte har hun et avslappet forhold til bokmålsordboka og skriver dårligere enn jeg selv gjorde i seks-sjuårsalderen, men til gjengjeld har hun et langt mer raffinert ordforråd når det gjelder tabuord enn jeg hadde:
dit jævla vaffelpikktryne. SATAN I HÆLVETE
fuck Anders, jeg har aldri elska deg heller, sa det bare for å være snill. Jævla tard, det er det han er. En fucking, jævla kukk. Jeg var så drittlei av at han behanndlet meg med dårlig respekt og sånn. Nå er jeg elderlig fri og kan velge hvem jeg vil i hele verden, å det er ikek Anders. Jeg fater ikke enn gang vorfor jeg gadd og være sammen med han. Han brukte bare opp mange år av livet mitt. Jeg har så lyst til å saksøke han for de årene han brukte opp av livet mitt å få en saftig erstatning, slik at jeg kan leve live.

Heller ikke Anne Emely  får særlig god respons fra leserne, men hun har visstnok ikke gitt opp riktig ennå.

Spørsmålet man stiller seg, er om de virkelig er så elendige i norsk, eller om de bevisst skriver dårlig for å virke kule. Det ser ut til å være en trend blant dagens norske ungdom å virke mest mulig tilbakestående. Enkelte forteller at de aldri leser ei bok, andre går kledt i sæggebukser og har lue og hette på hodet midt på varme sommerdager og ser ut som landsbyidioter, og atter andre skriver som om de er det.  Hadde PPT utført de samme IQ-testene på etnisk norske barn, ville vel minst halvparten havnet på lista over psykisk utviklingshemmede og havnet på spesialskole.

Men positiv som jeg er, vil jeg helt til slutt nevne at det faktisk fins oppmuntrende unntak blant fjortisene. Enkelte virker både intelligente og skriveføre, og det er kanskje ikke til å undres over at Voe rager skyhøyt over de fleste andre barne-/ungdomsbloggere når man ser hva hun har å konkurrere med. Hun markedsfører seg slik:
Hei! Navnet mitt er Emilie, men alle kaller meg for Voe. Jeg en veldig glad og positiv jente, men kan til tider være SYKT sta. Men det ligger i familien, så det får vel bare gå. Her skriver jeg om hverdagen, tanker og annet som interesserer meg. Stay tuned!

En smaksprøve fra henne også:
I dag har jeg jo hatt første skoledag, og det føltes vel egentlig bare.. normalt. Føles allerede som om jeg har gått på skolen en stund dette året, haha. Det eneste som er rart, TEIT og merkelig med dette året, er at vi ikke lenger er G-klassen… Vi er A. Har gym med B-klassen (sykt mange sportsfolk, jeg ser jo enda dummere ut i forhold til dem), og heter bare ikke G lenger. Ååå, vi var jo alltid «the G’s».

Det hun skriver om har kanskje ikke all verdens interesse, iallfall ikke for oss som var på hennes alder for et halvt århundre siden. Men sammenliknet med de to ovenstående er hun den rene Shakespeare og virker uvanlig moden og intelligent for alderen. Og hun skriver tilnærmet feilfritt!