Arkiv for juli, 2010

Rovdyr og bygdetullinger

Hvis en urban og sofistikert person som jeg en sjelden gang skulle begynne å lure på om det kanskje hadde vært fint å bo på landet istedenfor i landets tettest bebygde område, hjelper det ofte med en kjapp titt på bygdeavisenes nettutgaver – spesielt dem fra landets kanskje mest tilbakestående fylke, Hedmark. I Østlendingens nettutgave for onsdag 21. juli finner man en artikkel om en skyteglad leder for en lokal «vilt- og miljøforening» som poserer med børsa mens han med brask og bram proklamerer at » Vi kan ikke leve med en slik rovdyrpolitikk vi har her i landet i dag. Nå må noe snart skje. Vi må få bort alt som heter rovdyr.»  Saken er, hevder gærningen, at «mange tør ikke gå til skogs lenger for å plukke bær. Slik kan vi ikke ha det. Jeg mener helt klart at det må være lov å skyte rovdyr.» Jeg ville heller ikke likt å gå til skogs for å plukke bær hvis jeg visste at det lurte skyteglade jegere der. De er langt farligere enn det lille vi har igjen av rovdyr. Det er visst et par hundre år siden noe menneske ble drept av ulv her i landet, og i hele Norden er bare en håndfull mennesker blitt drept av bjørn i løpet av de siste hundre åra. Men årlig er det noen som blir drept eller stygt skadet av jegere som ikke ser forskjell på et menneske og en elg.

i tilegg til skyteglade tullinger har vi disse sauebøndene som også ønsker å drepe alt som heter rovdyr. Sauer er angivelig meget ålreite dyr, men man kan kanskje ikke si det samme om deres eiere. Borsett fra Russland har Romania Europas største  populasjon av ulv og bjørn. Der lever anslagsvis 3000 ulver, 6000 bjørner og 2000 gauper side om side med sauene, som voktes av gjetere og hunder og sankes sammen i innhegninger om kvelden, dvs. samme driftsform som Norge hadde for 200 år siden. Norske sauebønder synes det er greiere å la dyra klare seg på egen hånd hele sommeren enn å ta vare på dem, for de vet jo at de får en feit erstatning for sauene som forsvinner, enten det nå er i myra eller i en ulvekjeft. Kun noen promille av tapene skyldes rovdyr, men de brukes for alt de er verdt i kampen for å utrydde rovdyra. Men liker folk flest egentlig å ha fullt av sau i naturen? Hver gang jeg er på hyttetur sommerstid, er det et svare leven det meste av natta med sauebjeller og breking så man våkner nesten like trøtt som man var da man la seg. I tillegg er det gjerne fullt av sauemøkk rundt hytteveggene og på trappa der de har søkt ly for regnet.

Den tidligere nevnte jegeren beklager seg også over at mange har sluttet med husdyrhold på grunn av rovdyra. Spiller egentlig det noen rolle? På de kanter, like ved svenskegrensa, kjøper de fleste kjøttet sitt i Sverige uansett.

Togtull

Man skulle tro at det gikk lettere for NSB i hovedstaden etter at de i hele juli kuttet ut togene vestover, men nei da. Tross halvparten så mange tog er det stadig tull. Forleden kveld var jeg ute i god tid og sto på perrongen ved spor 10 og ventet på lokaltoget sammen med et tredvetall andre. En dame sa diverse ganger over høyttaleren at toget skulle komme i spor 10, men toget dukket ikke opp. Fem minutter etter at det skulle ha gått, fortalte så høyttalerdamen at toget i stedet gikk fra spor 18.  Så løp vi alle til spor 18, men der var det ikke noe tog. En konduktør som tilhørte toget i nabosporet, kunne fortelle at toget vårt hadde gått helt presist – om enn temmelig tomt, siden alle passasjerene jo sto og ventet ved spor 10.

Prisfusk

Jeg liker å slappe av med en krim, og etter at jeg nylig var blitt helt à jour med Jo Nesbøs Harry Hole, tok jeg fatt på Jan Mehlums bøker om Tønsberg-advokaten Svend Foyn. Disse er å få i billigbokutgave, og prisen står klart og tydelig trykt på baksiden: kr 99. Men da jeg med en håndfull bøker i handa kom til kassa i Tanum, en av hovedstadens største bokhander, kostet de plutselig ikke kr 99, men kr 129. Jeg påpekte overfor en lite velvillig kassadame at det klart og tydelig sto trykt på bøkene hva de kostet, og at de var trykt for fire år siden og følgelig heller burde gått ned enn opp i pris, men snakket for døve ører. Etter å ha kranglet med henne snakket jeg med en fyr bak informasjonsdisken, som sa at det ikke var deres skyld, men Gyldendals, som i fjor hadde skrudd opp utsalgsprisen.

Det endte med at jeg forlot butikken en del kroner fattigere enn forventet, siden jeg gjerne ville ha disse bøkene. Like etter kom jeg til en Ark-bokhandel noen kvartaler unna og fant et par andre av bøkene i samme serie. Jeg tok dem til kassa, fikk også her oppgitt kr 129 som stykkpris – og påpekte igjen at det vitterlig sto kr 99 på dem. Og her var det langt mer velvilje enn hos Tanum, og jeg fikk umiddelbart prisen satt ned til den som sto på bøkene.