Arkiv for kategorien ‘ Folk ’

Syv tjuesyv

Talespråket er (dessverre) ikke normert. Hvem som helst kan si hva de vil og uttale ord helt på trynet helt uten å straffes for det ut over å miste annet enn litt mer språkkyndige medmenneskers respekt. Sier du f.eks. «påmfri», «angtrekå» og «bernésaus» og således røper din språklige ignoranse, vil trolig et flertall i bekjentskapskretsen innbille seg at det er helt korrekt uttale, mens en hvilken som helst utlending vil riste på hodet over nordmenns mangelfullt utviklede franskkunnskaper. Nok om det. Nå er det andre språklige uhyrligheter jeg har tenkt å ta opp.

Hver morgen går min vei gjennom Oslo sentralstasjon. Der er det et damemenneske som jevnlig driver meg nesten til vanvidd, når hun over høyttaleren  forteller om et tog som f.eks. starter kl. «syv sjuesyv» (eller «syv trettisyv» for den del, det er jo like galt. Sier man «syv», skal man selvsagt også si «tyve», «tredve» og «førr», ikke «tjue», «tretti» og «førti», som hører sammen med «sju». Det er en sammenblanding av den såkalte gamle og den nye tellemåten å bruke syv sammen med tjue. Enten får man si  «syv syvogtyve» som er den gamle tellemåten, eller så får man si «sju tjuesju» som er den nye tellemåten. Det skjærer i ørene når noen blander dem sammen. Jeg begriper ikke at de ikke selv hører hvor idiotisk det høres ut. I det hele tatt virker det som om folk flest ikke hører hvor idiotisk noe som helst høres ut. «Jeg snakket med de,» for eksempel, er jo helt på jordet. De er subjekt, dem er objekt, og følgelig heter det «Jeg snakket med dem». Dette lærte vi på skolen i gamle dager. Lurer på hva ungene lærer i dag? Ikke så mye, virker det som. Står jeg i en kasse hvor man operer med kalkulator, har jeg som regel i hodet regnet ut hva tingene mine koster langt raskere enn kassadamen gjør på sin kalkulator.

Den oppvoksende generasjon er totalt avhengig av kalkulator og stavekontroll for ikke å virke helt tilbakestående når det gjelder det skriftlige. Men når det gjelder det muntlige har de ikke så mange hjelpemidler, så da røper de gjerne sine mangelfulle kunnskaper bare de åpner munnen.

Hundeeiere med hjerneskade

En sjelden gang river jeg meg løs fra datamaskinen og beveger meg ut i friluft. Da rusler jeg f.eks. langs en stille skogssti i Oslos Østmark, og der ser jeg ofte at det ligger fullt av små, svarte plastposer med knute på i veikanten. Ikke særlig vakkert. Jeg ante ikke hva dette var for noe og spurte en annen turgjenger om hvorfor all denne søpla lå der, og fikk da vite at dette er noe hundeeiere driver med. De pakker inn bikkjemøkka i en plastpose og slenger deretter fra seg posen i veikanten. Idiotene har visst ikke skjønt at disse posene skal legges i søppeldunker.  Hadde de bare latt møkka ligge der, ville den blitt borte etter kort tid og forhåpentlig ha bidratt til å gjødsle naturen. I stedet blir det liggende stygge plastposer der i månedsvis.