Arkiv for kategorien ‘ Butikker ’

Handelsstandens triumfer

Om få timer kommer noen drittunger til å ringe på for å tigge til seg knask. Jeg har allerede plukket batteriene ut av ringeklokka, så kan de bare stå der og trykke på knappen til de blir blå uten å sjenere meg. Med litt flaks blir det skybrudd også, slik det har vært i flere dager nå, så kanskje de holder seg hjemme.

 Handelsstanden har ikke nok med jul og  farsdag og morsdag og bursdager, men importerer stadig nye «høytider» fra USA for å stimulere kjøpelysten. For noen år siden var det valentinedagen som ble markedsført, men den ikke ble noen stor suksess, så kom halloween, som ble en langt større triumf for handelsstanden. Den var rettet mot ukritiske unger, og det er kanskje derfor dette tullet har slått så godt an. Vi har fra før en tilsvarende norsk skikk, nemlig å gå julebukk, så hvorfor importere en ny som ikke har noen tradisjoner her?

Jeg liker ikke julebukker heller, men det er i det minste en skikk som har tradisjoner her i landet, ikke noe man ukritisk importerer fra utlandet. Men for handelsnæringen har neppe julebukktradisjonen vært noe særlig inntektsbringende, og følgelig måtte den erstattes med noe mer lukrativt. Jeg er spent på hvilken amerikansk skikk de importerer neste gang. St. Patrick’s Day eller Memorial Day kanskje? Eller kanskje de henter inn en fra England? Guy Fawkes Day for eksempel? Den burde kunne generere en del salg av  bakkefyrverkeri om ikke annet.

Norsk for nordmenn

Det irriterer alltid å se norske butikker ha digre reklameplakater med SALE. Tror de at det er flere engelsktalende enn norsktalende blant kundene? Hvis mulig unngår jeg disse butikkene og handler i stedet i butikker hvor de har SALG-plakater.

Nå har 7-Eleven begynt å reklamere for «Pizza Slice» til 15 kr. Jeg var innom der i dag og ba om et pizzastykke, og neket i kassa svarte «en pizza slice». «Det heter stykke på norsk, og vi snakker norsk her i landet,» svarte jeg. Hun bare smilte dumt og ga meg pizzastykket. Men neste gang noen i den sjappa retter meg når jeg sier noe på norsk, går jeg heller til konkurrenten Narvesen rett over gata og kjøper det samme der, selv om det kanskje er noen kroner dyrere.

(Siden dette ble skrevet har Narvesen også begynt å kalle pizzastykkene sine for «slice». Så nå kjøper jeg heller grillpølser.)

Mange poser små

Når jeg er ute og handler i de lokale matvareforretningene, opplever jeg jevnlig at personen foran meg i kassakøen bare står der og glaner ut i lufta mens kassabetjeningen tar seg av varene. Når så denne prosessen er ferdig, betaler vedkommende, og utbryter: «Jeg glemte visst poser,» og forsyner seg med en handfull bæreposer uten å gjøre mine til å ville betale for dem. Og tosken i kassa lar det bare passere. Så er det min tur. Jeg legger alltid posene først på samlebåndet slik at jeg kan få begynt å pakke umiddelbart istedenfor å kaste bort tida, og jeg må derfor selvsagt alltid betale for posene. Av og til ser jeg grundig på kassalappen og spør hvorfor jeg måtte betale for min enslige pose når personen foran meg fikk fem poser helt gratis, og da har kassamennesket gjerne og en smule beskjemmet gitt meg én krone tilbake. Dette gjør jeg selvsagt kun hvis kunden foran meg fortsatt er der og kan høre det.

Jeg er temmelig overbevist om at det alltid er de samme menneskene som «glemmer» å ta bæreposer. Handler de én gang om dagen og «glemmer» én pose hver gang, har de spart over 300 kr på et år. En variant er at de legger posen i handlevogna og ikke sier noe som helst, bare smugler posen forbi kassabetjeningen. Tenk å gjøre seg til tyv bare for en skarve bærepose! Det gleder meg at iallfall én av stedets matbutikker når har flyttet posene slik at man ikke kan ta dem selv, og spør om man skal ha poser før man får betale. Trolig sparer de tusenvis av kroner på dette prisverdige tiltaket. Og selv har jeg i det siste stort sett begynt å medbringe handlepose hjemmefra.

Spesielt irriterende er det når jeg har to trege idioter foran meg i  køen, og begge har masse varer og bare står der og glaner istedenfor å begynne å pakke. Når det endelig er blitt min tur, er begge halvdelene av samlebåndet så fulle at jeg må stå med bæreposen i handa og ta imot varene etter hvert fordi det ikke er plass til dem på samlebåndet. Og et par ganger har en hyggelig kassadame sagt at at hun skulle ønske alle kundene var som meg, for alt ville gått mye kjappere og uten kødannelser hvis folk begynte å pakke med det samme istedenfor bare å stå der og vente.

Prisfusk

Jeg liker å slappe av med en krim, og etter at jeg nylig var blitt helt à jour med Jo Nesbøs Harry Hole, tok jeg fatt på Jan Mehlums bøker om Tønsberg-advokaten Svend Foyn. Disse er å få i billigbokutgave, og prisen står klart og tydelig trykt på baksiden: kr 99. Men da jeg med en håndfull bøker i handa kom til kassa i Tanum, en av hovedstadens største bokhander, kostet de plutselig ikke kr 99, men kr 129. Jeg påpekte overfor en lite velvillig kassadame at det klart og tydelig sto trykt på bøkene hva de kostet, og at de var trykt for fire år siden og følgelig heller burde gått ned enn opp i pris, men snakket for døve ører. Etter å ha kranglet med henne snakket jeg med en fyr bak informasjonsdisken, som sa at det ikke var deres skyld, men Gyldendals, som i fjor hadde skrudd opp utsalgsprisen.

Det endte med at jeg forlot butikken en del kroner fattigere enn forventet, siden jeg gjerne ville ha disse bøkene. Like etter kom jeg til en Ark-bokhandel noen kvartaler unna og fant et par andre av bøkene i samme serie. Jeg tok dem til kassa, fikk også her oppgitt kr 129 som stykkpris – og påpekte igjen at det vitterlig sto kr 99 på dem. Og her var det langt mer velvilje enn hos Tanum, og jeg fikk umiddelbart prisen satt ned til den som sto på bøkene.