Arkiv for kategorien ‘ Samfunnet ’

Brune debattanter

En gang i blant tar jeg et kjapt søk på nettet for å se hvordan det står til med enkelte av våre mer perifere grupperinger. For eksempel våre mer eller mindre fordekte nynazister. Hjemmesidene til Vigrid ser ut til å være forsvunnet, og det samme har forlengst sidene til Boot Boys, og få vil vel savne dem. Til gjengjeld har mørkeblå og brune individer av alle sjatteringer tilsynelatende fått et kjært tilholdssted i Aftenpostens Debattsentral, hvor minst tre fjerdedeler av innleggene i forumet Innvandring og integrering er dominert av noen få åpenbare Norge for nordmenn-sympatisører. De siste par ukene har denne bermen vært ekstra aktive, i forbindelse med Maria Amelie-saken.

Alle forsøk fra mer nyanserte bidragsytere på å bringe diskusjonen inn i mer seriøse former blir kontant avfeid som «mørkerøde», «venstreekstremistiske», «raddis», «sosialistiske» etc. og etter beste evne forsøkt latterliggjort med billige poeng. Vanlig dannelse og normal omgangstone er helt ukjent i dette retarderte miljøet. I tillegg roper de høyt om hvordan «kriminelle» som Maria Amelie bør straffes og forvises på livstid. Folk flest med et minimum av empati og rettsfølelse vil neppe betrakte henne som en vanlig kriminell. Folk flest ville nemlig gjort akkurat som henne om de hadde kommet som flyktningebarn til et fremmed land. Bortsett fra at mange ikke er ressurssterke nok til å lære språket, skrive bøker og ta mastergrader, da – og spesielt ikke disse menneskene, som neppe duger til stort annet enn å spre sin ondsinnede filosofi i alle tilgjengelige media. 

En annen asylsøker som er omtalt i pressen i disse dager, Ali Arif Sarhan, har bodd i Norge i åtte år, og i motsetning til Amelie har han hverken oppgitt falsk navn eller adresse eller jobbet svart. Tvert om har han betalt skatt i årevis, og han fikk ikke engang beskjed om at han var blitt nektet oppholdstillatelse allerede i 2006, før politiet for et par månder siden troppet opp på jobben hans og hentet ham. Følgelig er han ingen kriminell, men for den blåbrune klikken er det ett fett – ut med ham også. Så det er ikke «likhet for loven» disse menneskene er opptatt av, men å kaste ut alle ikke-etniske nordmenn.

I skrivende stund sitter Maria Amelie på flyet til Russland, og vi får håpe hun snart kommer tilbake. Hyggelige, ressurssterke mennesker er et gode for landet, i motsetning til alle disse ekle drittsekkene og deres fascistoide agenda.

Misunnelige unger

Jeg har tidligere skrevet noen ord om bloggende ungdommer og har bl.a. nevnt Emilie Nereng, kjent som Voe, som jeg betrakter som et positivt unntak blant mange sure, negative og tilsynelatende dyslektiske ungdomsbloggere. Voe har da også oppnådd å bli landets mest populære blogger og har derfor pådratt seg beskyldninger om juks av enkelte andre bloggere. Men nå kan jo konkurrentene slappe av, for Voe har sluttet som blogger. Og grunnen til at hun har sluttet, er at hun har fått ufortjent mange negative kommentarer på bloggen sin, og at hun derfor har gått lei av hele greia.

Etter min mening bunner kritikken i ren misunnelse. Det finnes et utall unger som selv ikke greier å få til stort og som har et meget dårlig selvbilde, og de avreagerer med å rakke ned på dem som har en smule suksess. Voe har oppnådd mer enn de fleste i løpet av sitt unge liv. Foruten å bli landets mest leste blogger har hun gitt ut plater, opptrådt på VG-listekonsert, holdt foredrag om ungdom og sosiale medier, hatt store annonseinntekter, vært i Afrika, ser ut til å ha det meget bra både hjemme og på skolen, virker langt modnere og mer reflektert enn de fleste andre på samme alder og er attpåtil ualminnelig pen. Alt i alt er det en masse man kan være misunnelig for hvis man selv føler seg mislykket, misforstått,  miserabel etc. Og dermed kan man få seg til å skrive all slags usaklig dritt om henne under dekke av anonymiteten.

Når Emilie nå har sluttet å skrive blogg, håper jeg hun i stedet vil bruke det hun har av talent til å gjøre noe annet kreativt, for eksempel skrive en ungdomsroman. Det kunne vært artig å lese en roman skrevet av en i samme alder som målgruppa istedenfor (som vanlig) voksne forfatteres forsøk på å skildre ungdomstiden. Men uansett hva hun kommer til å gjøre, er jeg sikker på at hun kommer til å gjøre det bra og at vi kommer til å høre mye mer om og fra henne i åra som kommer.

Handelsstandens triumfer

Om få timer kommer noen drittunger til å ringe på for å tigge til seg knask. Jeg har allerede plukket batteriene ut av ringeklokka, så kan de bare stå der og trykke på knappen til de blir blå uten å sjenere meg. Med litt flaks blir det skybrudd også, slik det har vært i flere dager nå, så kanskje de holder seg hjemme.

 Handelsstanden har ikke nok med jul og  farsdag og morsdag og bursdager, men importerer stadig nye «høytider» fra USA for å stimulere kjøpelysten. For noen år siden var det valentinedagen som ble markedsført, men den ikke ble noen stor suksess, så kom halloween, som ble en langt større triumf for handelsstanden. Den var rettet mot ukritiske unger, og det er kanskje derfor dette tullet har slått så godt an. Vi har fra før en tilsvarende norsk skikk, nemlig å gå julebukk, så hvorfor importere en ny som ikke har noen tradisjoner her?

Jeg liker ikke julebukker heller, men det er i det minste en skikk som har tradisjoner her i landet, ikke noe man ukritisk importerer fra utlandet. Men for handelsnæringen har neppe julebukktradisjonen vært noe særlig inntektsbringende, og følgelig måtte den erstattes med noe mer lukrativt. Jeg er spent på hvilken amerikansk skikk de importerer neste gang. St. Patrick’s Day eller Memorial Day kanskje? Eller kanskje de henter inn en fra England? Guy Fawkes Day for eksempel? Den burde kunne generere en del salg av  bakkefyrverkeri om ikke annet.

Vaffelkrigen

Mattilsynet ser ut til å drive klappjakt på alt folk flest synes er hyggelig, som salg av vafler og kaffe på julemesser, loppemarkeder og og liknende. I fjor høst måtte en hyggelig, liten kafé som reklamerte med Oslos beste vafler og med utsikt over hele Oslofjorden, stenge på grunn av stadig mer rigorøse og urimelige krav fra Mattilsynet. Nå nylig er det teaterbåten Innvik som har fått problemer, og eierne ha gitt opp og har solgt den. Også Innvik er kjent for sine nystekte vafler. Kan ikke denne etaten konsentrere seg om restauranter som bruker bedervet smuglerkjøtt eller har matlageret fullt av rotter og kakerlakker, istedenfor å slå ned på harmløse foretak som ikke er til fare for noen? De færreste private norske kjøkkener ville  ha sluppet gjennom nåløyet om Mattilsynet hadde hatt mandat til å kontrollere private hjem. Likevel greier folk flest seg bra uten å ta altfor mye skade av maten de spiser hjemme.

Kult å virke tilbakestående?

I disse dager pågår en diskusjon om berettigelsen av at PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) foretar IQ-tester av innvandrerbarn. PPT definerer mangelfulle ferdigheter i norsk språk som lærevansker, noe som igjen berettiger at eleven tas ut av vanlig undervisning og plasseres i spesialundervisning. Barna blir i samme slengen gjerne stemplet som lettere psykisk utviklingshemmet og oppgis å ha lavere IQ enn gjennomsnittet.

Blant etnisk norske barn er det blitt meget populært å blogge. Fjortiser skriver om sin hverdag og syn på livet og leses og kommenteres av andre fjortiser.

Jeg gir først ordet til Ida Charlotte, som presenterer seg slik:
Jeg heter Ida Charlotte å er 14 år å er en av norges største blogger her skal jeg blogge om det jeg føler jeg vil si, jeg skriver dikt og tanker om sammfunnet!!

Og her er en smakebit på det hun har å si:
å i går så vi timrad såm jik me mora si på veien å vi bare jik bort å sa sånn hei kjærsten vår å sånn. å mora bare.. har du fått kjerste timrad!!!! å vi sa at alle vi er kjersten hans!! å mora bare hææææ!! timrad var sjikeli pinli!!! hahahaha, lætis!! vi bare tulla timrad da. vi vil ikke vere kjerstene din!!!

De fleste som har kommentert skriveriene hennes, har naturlig nok påpekt de svært mangelfulle skriveferdighetene og blitt avfeid slik:
dritt i vordan jeg skrivr da!!!! er de lisåm ike låv å skrive vis man ike kan ale orda helt rikti!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! vis dere ike likr de kan dere bare ikke lese de såm er på siden hær!!!

Hun gikk imidlertid fort lei, og etter kort tid var det slutt på bloggingen – uten at det kan betraktes som noe stort tap for ytringsfriheten.

Vår neste barneblogger er 15 år og markedsfører seg slik:
Jeg heter Ann Emely Holmfoss og er fra den lille byen Fredrikstad. Jeg er meg sjæl og forventer å bli akseptert for det. Jeg er veggis, bifil, utadvendt, innadvendt, fargerik og fargeløs. Jeg har jævlig sterke meninger om masse, så forvent deg mye spenning.

I likhet med Ida Charlotte har hun et avslappet forhold til bokmålsordboka og skriver dårligere enn jeg selv gjorde i seks-sjuårsalderen, men til gjengjeld har hun et langt mer raffinert ordforråd når det gjelder tabuord enn jeg hadde:
dit jævla vaffelpikktryne. SATAN I HÆLVETE
fuck Anders, jeg har aldri elska deg heller, sa det bare for å være snill. Jævla tard, det er det han er. En fucking, jævla kukk. Jeg var så drittlei av at han behanndlet meg med dårlig respekt og sånn. Nå er jeg elderlig fri og kan velge hvem jeg vil i hele verden, å det er ikek Anders. Jeg fater ikke enn gang vorfor jeg gadd og være sammen med han. Han brukte bare opp mange år av livet mitt. Jeg har så lyst til å saksøke han for de årene han brukte opp av livet mitt å få en saftig erstatning, slik at jeg kan leve live.

Heller ikke Anne Emely  får særlig god respons fra leserne, men hun har visstnok ikke gitt opp riktig ennå.

Spørsmålet man stiller seg, er om de virkelig er så elendige i norsk, eller om de bevisst skriver dårlig for å virke kule. Det ser ut til å være en trend blant dagens norske ungdom å virke mest mulig tilbakestående. Enkelte forteller at de aldri leser ei bok, andre går kledt i sæggebukser og har lue og hette på hodet midt på varme sommerdager og ser ut som landsbyidioter, og atter andre skriver som om de er det.  Hadde PPT utført de samme IQ-testene på etnisk norske barn, ville vel minst halvparten havnet på lista over psykisk utviklingshemmede og havnet på spesialskole.

Men positiv som jeg er, vil jeg helt til slutt nevne at det faktisk fins oppmuntrende unntak blant fjortisene. Enkelte virker både intelligente og skriveføre, og det er kanskje ikke til å undres over at Voe rager skyhøyt over de fleste andre barne-/ungdomsbloggere når man ser hva hun har å konkurrere med. Hun markedsfører seg slik:
Hei! Navnet mitt er Emilie, men alle kaller meg for Voe. Jeg en veldig glad og positiv jente, men kan til tider være SYKT sta. Men det ligger i familien, så det får vel bare gå. Her skriver jeg om hverdagen, tanker og annet som interesserer meg. Stay tuned!

En smaksprøve fra henne også:
I dag har jeg jo hatt første skoledag, og det føltes vel egentlig bare.. normalt. Føles allerede som om jeg har gått på skolen en stund dette året, haha. Det eneste som er rart, TEIT og merkelig med dette året, er at vi ikke lenger er G-klassen… Vi er A. Har gym med B-klassen (sykt mange sportsfolk, jeg ser jo enda dummere ut i forhold til dem), og heter bare ikke G lenger. Ååå, vi var jo alltid «the G’s».

Det hun skriver om har kanskje ikke all verdens interesse, iallfall ikke for oss som var på hennes alder for et halvt århundre siden. Men sammenliknet med de to ovenstående er hun den rene Shakespeare og virker uvanlig moden og intelligent for alderen. Og hun skriver tilnærmet feilfritt!