Hvis en urban og sofistikert person som jeg en sjelden gang skulle begynne å lure på om det kanskje hadde vært fint å bo på landet istedenfor i landets tettest bebygde område, hjelper det ofte med en kjapp titt på bygdeavisenes nettutgaver – spesielt dem fra landets kanskje mest tilbakestående fylke, Hedmark. I Østlendingens nettutgave for onsdag 21. juli finner man en artikkel om en skyteglad leder for en lokal «vilt- og miljøforening» som poserer med børsa mens han med brask og bram proklamerer at » Vi kan ikke leve med en slik rovdyrpolitikk vi har her i landet i dag. Nå må noe snart skje. Vi må få bort alt som heter rovdyr.»  Saken er, hevder gærningen, at «mange tør ikke gå til skogs lenger for å plukke bær. Slik kan vi ikke ha det. Jeg mener helt klart at det må være lov å skyte rovdyr.» Jeg ville heller ikke likt å gå til skogs for å plukke bær hvis jeg visste at det lurte skyteglade jegere der. De er langt farligere enn det lille vi har igjen av rovdyr. Det er visst et par hundre år siden noe menneske ble drept av ulv her i landet, og i hele Norden er bare en håndfull mennesker blitt drept av bjørn i løpet av de siste hundre åra. Men årlig er det noen som blir drept eller stygt skadet av jegere som ikke ser forskjell på et menneske og en elg.

i tilegg til skyteglade tullinger har vi disse sauebøndene som også ønsker å drepe alt som heter rovdyr. Sauer er angivelig meget ålreite dyr, men man kan kanskje ikke si det samme om deres eiere. Borsett fra Russland har Romania Europas største  populasjon av ulv og bjørn. Der lever anslagsvis 3000 ulver, 6000 bjørner og 2000 gauper side om side med sauene, som voktes av gjetere og hunder og sankes sammen i innhegninger om kvelden, dvs. samme driftsform som Norge hadde for 200 år siden. Norske sauebønder synes det er greiere å la dyra klare seg på egen hånd hele sommeren enn å ta vare på dem, for de vet jo at de får en feit erstatning for sauene som forsvinner, enten det nå er i myra eller i en ulvekjeft. Kun noen promille av tapene skyldes rovdyr, men de brukes for alt de er verdt i kampen for å utrydde rovdyra. Men liker folk flest egentlig å ha fullt av sau i naturen? Hver gang jeg er på hyttetur sommerstid, er det et svare leven det meste av natta med sauebjeller og breking så man våkner nesten like trøtt som man var da man la seg. I tillegg er det gjerne fullt av sauemøkk rundt hytteveggene og på trappa der de har søkt ly for regnet.

Den tidligere nevnte jegeren beklager seg også over at mange har sluttet med husdyrhold på grunn av rovdyra. Spiller egentlig det noen rolle? På de kanter, like ved svenskegrensa, kjøper de fleste kjøttet sitt i Sverige uansett.